Dokumentarfilmen Bowling for
Columbine (av Michael Moore), tar opp mange ulike teorier til hvordan folk blir påvirket av media.
Noen skylder på metalmusikk, noen skylder på skytespill, noen på økonomien, og noen på kulturen og andre på USAs voldelige fortid. Men hva er egentlig riktig?
Noen skylder på metalmusikk, noen skylder på skytespill, noen på økonomien, og noen på kulturen og andre på USAs voldelige fortid. Men hva er egentlig riktig?
Filmen bruker skolemassakren på Columbine
High School, Michigan som et ekstremt eksempel på hvordan våpenkulturen i USA
kan føre til en så tragisk hendelse som at to gutter, ladet til fingertuppene
med våpen, går berserk og begynner å skyte ned medelever og lærere på skolen.
Etter skytingen på Columbine High School var det mange som
mente at årsaken til at guttene hadde blitt så voldelige var fordi de hadde
hørt på det de kaller «satanistisk musikk» fra musikere som Marilyn Manson etc,
og fordi de spillte voldelige spill. Det var mest veldig høyreorienterte og
religiøse folk som mente dette. Denne teorien går inn i teorien om de
allmektige mediene. Det går ut på at media har sterk og direkte påvirkning på
mottakerne. Spesielt med innen for denne teorien tror de på
Stimulus-respons-modellen, som går ut på at visse typer påvirkninger har visse
typer for respons. Dette med at folk som spiller voldelige spill, og deretter
blir voldelige er et godt eksempel på det.
En annen versjon innen teorien om de allmektige medier som
blir diskutert mye i denne dokumentaren er det Moore kaller mediepanikk. Mange
mener at årsaken til at det er så mye dødsfall med våpen i USA er fordi at
amerikanerne blir konstant påvirket av negativ skremselsjournalistikk på
nyheter hele tiden. Han sier at selv om antall dødsfall forårsaket av våpen har
gått ørlite grann ned di siste årene, men dekningen av media av disse sakene
har gått veldig opp. Dette fører (i følge teorien) til at det amerikanske folk
blir redde, og veldig mange har våpen ladet i huset til å beskytte seg med.
En annen teori som blir fremlagt i filmen er teorien om de
avmektige mediene. Denne går ut på at mediene har liten, eller ingen påvirkning
på mottakerne. Denne teorien blir ikke så mye vektlagt i denne dokumentaren.