Bowling for Columbine - mediepåvirkning

Dokumentarfilmen Bowling for Columbine (av Michael Moore), tar opp mange ulike teorier til hvordan folk blir påvirket av media.
Noen skylder på metalmusikk, noen skylder på skytespill, noen på økonomien, og noen på kulturen og andre på USAs voldelige fortid. Men hva er egentlig riktig?

Filmen bruker skolemassakren på Columbine High School, Michigan som et ekstremt eksempel på hvordan våpenkulturen i USA kan føre til en så tragisk hendelse som at to gutter, ladet til fingertuppene med våpen, går berserk og begynner å skyte ned medelever og lærere på skolen.

Etter skytingen på Columbine High School var det mange som mente at årsaken til at guttene hadde blitt så voldelige var fordi de hadde hørt på det de kaller «satanistisk musikk» fra musikere som Marilyn Manson etc, og fordi de spillte voldelige spill. Det var mest veldig høyreorienterte og religiøse folk som mente dette. Denne teorien går inn i teorien om de allmektige mediene. Det går ut på at media har sterk og direkte påvirkning på mottakerne. Spesielt med innen for denne teorien tror de på Stimulus-respons-modellen, som går ut på at visse typer påvirkninger har visse typer for respons. Dette med at folk som spiller voldelige spill, og deretter blir voldelige er et godt eksempel på det.

En annen versjon innen teorien om de allmektige medier som blir diskutert mye i denne dokumentaren er det Moore kaller mediepanikk. Mange mener at årsaken til at det er så mye dødsfall med våpen i USA er fordi at amerikanerne blir konstant påvirket av negativ skremselsjournalistikk på nyheter hele tiden. Han sier at selv om antall dødsfall forårsaket av våpen har gått ørlite grann ned di siste årene, men dekningen av media av disse sakene har gått veldig opp. Dette fører (i følge teorien) til at det amerikanske folk blir redde, og veldig mange har våpen ladet i huset til å beskytte seg med.

En annen teori som blir fremlagt i filmen er teorien om de avmektige mediene. Denne går ut på at mediene har liten, eller ingen påvirkning på mottakerne. Denne teorien blir ikke så mye vektlagt i denne dokumentaren.

Senderen av budskapet er Freia, som er

Det er vanskelig å si nøyaktig hvor denne plakaten er blitt brukt ettersom jeg fant den på nettet, men den kan fungere som plakat på vegg, skjerm, i avisen og mange andre steder.

Mottakeren er alle som ser den

Målgruppen er også litt vanskelig å definere, men jeg tror de sikter seg etter en ganske bred målgruppe. Kvikklunsj er noe veldig mange Normenn i alle aldre har kjennskap og et forhold til så det retter seg mot folk i alle aldre som er glad i kvikklunsj

Beskrivelse:

På dette bildet ser vi en ku som har et hodeplagg på. Vi ser en del av et blått telt. I høyre hjørne ser vi bilde av en sjokolade og noe tekst. I høyre hjørne ser vi en rød og gul logo.

Bakgrunnen består av gjell og blå himmel

I forgrunnen ser vi en bekk

Utredning:

Alle elementene vi ser på dette bildet blir oppfattet som veldig norske.

Det er fint vær, og fin natur.

Jeg tror grunnen til at de har valg ut akkurat disse elementene er for å skape en nesten nasjonalromantisk feeling når man ser på bildet. Fjorder og fjell er ting mange ser på med stolthet for å være Norskt.

Grunnen til dette er fordi at kvikklunsj er en gammel tradisjon i Norge som går langt tilbake og blir sett på som noe typisk norsk.

Det blir også oppfattes rart at kuen sitter utenfor et telt med en typisk norsk lue på. Dette er for å bruke litt humor, for at mottaker skal få positive assosiasjoner til merkevaret.

Plakaten har en slags stopp-effekt i og med at den har så mange livlige farger. Dette gir en positiv følelse hos mottakeren allerede før man begynner å tolke budskapet.

Plakaten er også plassert horisontalt. Dette gir plakaten en harmonisk følelse, noe som passer og komplimenterer til det harmoniske bildet.

Vurdering og konklusjon

Jeg tror denne reklamen fungerer veldig godt rettet mot norske mottakere. Den har den "typisk norske" følelsen som gjør at mange har en slags varme mot den og et forhold til den. 

Linn Kleppe Bonde(18) i klasserommet på Nordahl Grieg videregående skole.

-Tar det på sikt!

Linn Kleppe Bonde (18) er en av mange som går ut av videregående uten en aning om hva hun har lyst til.

- Jeg har mange hobbier og interesser, men hva jeg kommer til å drive med etter skolen er ikke lett å si, sier Linn og hipser på skuldrene. Hun lener seg tilbake i stolen og ser seg rundt i klasserommet vi befinner oss i.


Linn flyttet til Bergen i 2001, og begynnte på Steinerskolen hvor hun gikk ut hele barne- og ungdomsskolen. Deretter gikk hun to år med Medier og Kommunikasjon på Nordahl Grieg vgs. Nå tar hun siste året i allmen påbygg for å få generell studiekompetanse.
- Jeg gikk media i 1. og 2. mest fordi jeg var veldig skolelei, men også fordi jeg interesserer meg for Mediefaget, forteller hun og smiler. Etter dette vet hun ikke hva hun skal gjøre.

Barndomsdrømmer
- Jeg har selfølgelig hatt mange drømmer om hva jeg ville bli da jeg var liten.. prinsesse, vetrinær, frisør og den type ting, ler hun, -Men nå har jeg virkelig ikke det minste pipling på hva jeg vil.

Ridetrener
På siden av skolen jobber Linn 1-2 ganger i uken som ridetrener på Flesland Rideskole. Men hun ser ikke for seg en jobb innen dette når hun er ferdig med utdanningen.
- Jobben er egentlig bare for å ha litt ekstra cash i lommeboken, det er dyrt å være ung! Forteller hun og ler.

Pause år?
- Det er så deilig å gå siste året på skolen! sier hun og forteller at hun tenker på å kanskje ta et friår etter avsluttning i juni 2013. Dette er en ting mange hennes alder velger å gjøre etter videregående, fordi mange er usikker på hvilken utdannelse man skal ta videre. Linn mener at man burde få bedre veiledning på skolen om hva man bør gjøre etterpå.